PRESSEMELDING
En leietaker av landbruksjord har krav på 10 års leie uavhengig av hva som er avtalt om leietid, og uavhengig av om avtalen er skriftlig eller muntlig. Høyesterettsdom berører over 70 000 leieavtaler.
Høyesterett avsa 16. november 2023 dom vedrørende avtaler om leie av landbruksjord for å oppfylle grunneiers driveplikt etter jordlova § 8.
Avgjørelsen[1] innebærer at grunneier ikke kan inngå jordleieavtaler med kortere varighet enn 10 år, og at grunneier ikke har rett til å si opp avtalen før 10 år er gått. Dersom grunneier avslutter avtalen før 10 år er gått, vil leietaker ha krav på erstatning for produksjonstap.
Det er i Norge i dag om lag 107 000 leiekontrakter til landbruksjord. Statistisk Sentralbyrå fant i 2020 at nær halvparten av alt jordbruksareal i drift i Norge er leid ut[2]. Landbruksmyndighetene har i 2014 gjort undersøkelser som viser at bare 30 % av avtalene oppfylte lovens krav[3].
Avgjørelsen innebærer at leietakere til landbruksjord som:
- mangler skriftlig kontrakt (ca. 40 000 avtaler)
- har skriftlig kontrakt med varighet 1 – 4 år (ca. 12 000 avtaler)
- har skriftlig kontrakt med varighet 5 – 9 år (ca, 18 000 avtaler)
trolig har rett til å leie arealet i 10 år fra avtalen ble inngått.
For grunneier av landbruksjord innebærer avgjørelsen at det ikke kan inngås kortsiktige avtaler med mindre kommunen har gitt samtykke til dette etter jordlova § 8 a.
Avgjørelsen bryter med oppfatninger om at grunneier fritt kan leie ut sin egen landbruksjord
[1] Jordleieavtale i Sandefjord bare delvis tilsidesatt (domstol.no)
[2] Nær halvparten av alt jordbruksareal i drift er leid areal (ssb.no)
[3] Prop. 92 L (2016–2017) – regjeringen.no
Saken gjaldt en jordbrukseiendom i Sandefjord kommune. Advokat (H) Bjørn Terje Smistad i Bjerkan Stav Advokatfirma var grunneiersidens advokat i saken. Smistad har siden 2005 hatt ansvaret for og vært konsultert i en rekke grunneiersaker for Høyesterett. Han uttaler at:
«Høyesteretts dom avklarer nå rettstilstanden for jordleieavtaler.
Mange aktører blir berørt av rettsavklaringen. Dette gjelder Sandefjord kommune, og en rekke andre kommuner som utøver myndighet og gir veiledning. Og det gjelder ikke minst partene i over 70 000 jordleieavtaler.
Grunneiere bør søke sin kommune før landbruksjorda leies ut for kortere tid enn 10 år. I motsatt fall, er jorda leid ut for 10 år uavhengig av om det er avtalt kortere leietid. Det er ikke adgang til å avtale rett for grunneier til å si opp avtalen.
Leietakere med avtalt leietid under 10 år eller med avtalt oppsigelsesrett for grunneier, skriftlige eller muntlige, kan nå kreve at avtalen skal gjelde i minst 10 år uavhengig av hva partene har avtalt.
Dersom en er usikker på hva som gjelder bør grunneier eller leietaker søke kommunen om råd, eller kontakte advokat for å få veiledning.»
Når vi skriver «trolig» er dette fordi saken Høyesterett tok stilling til gjaldt en leieavtale på 10 år med rett for grunneier til å si opp avtalen. Avgjørelsen går derfor strengt tatt ut på at denne oppsigelsesklausulen ble satt til side.
Grunnlaget Høyesterett har avgjort saken på betyr likevel at avtaler med kortere varighet også omfattes. Høyesterett uttaler også dette selv i en såkalt sidebemerkning i avsnitt 37. Men det er ikke direkte avgjort av Høyesterett[1].
Riksrevisjonen konkluderte 19. oktober 2023 med at oppfølgingen av driveplikten må styrkes.
Kontaktpersoner i Bjerkan Stav Advokatfirma:
Advokat/partner Sigbjørn Oldren
Telefon 918 58 460 / E-post: so@bjerkan-stav.no
Advokat/partner Thomas Gundersen
Telefon: 909 48 591 / E-post: tg@bjerkan-stav.no
Sentralbord: 73 80 22 80, firmapost@bjerkan-stav.no
[1] Både Agder lagmannsrett LA-2022-140808 og Eidsivating lagmannsrett LE-2022-61700 har også lagt til grunn at jorda er leid ut for 10 år uavhengig om det er avtalt kortere leietid. Dette er nå derfor trolig rettslig helt avklart.
