Erstatningsansvar for daglig leder og enestyre i aksjeselskap – HR-2026-1181-A
Saken gjaldt personlig erstatningsansvar for daglig leder og enestyre (heretter «daglig leder») i et aksjeselskap overfor en leverandør som hadde kjøpt varer på kreditt. Daglig leder i selskapet (heretter «bestiller») hadde i juni 2022 bestilt dører og vinduer til et boligprosjekt fra en leverandør til en verdi av nærmere 300 000 kroner. Etter forespørsel fra leverandøren bekreftet daglig leder hos bestiller at finansieringen var i orden.
Konkurs i selskapet ble åpnet i januar 2023. Bostyrer vurderte at insolvens måtte ha inntruffet i løpet av 2021, med andre ord flere måneder før daglig leder bestilte de aktuelle varene og bekreftet at selskapets betalingsevne.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om saksøkte kunne holdes personlig ansvarlig etter aksjeloven § 17-1. Høyesterett kom enstemmig til at daglig leder hadde opptrådt erstatningsbetingende og kunne holdes personlig ansvarlig.
Høyesterett viser til at aksjeselskapsformen normalt innebærer begrenset personlig ansvar, og at det derfor kreves særskilte omstendigheter for at selskapets ledelse skal kunne holdes personlig ansvarlig.
Med støtte i Ulvesund-dommen (HR-2017-2375-A) legger Høyesterett til grunn følgende:
- Ledelsen har et visst strategisk handlingsrom til å arbeide for å redde et insolvent selskap, uten at personlig ansvar uten videre inntrer.
- Ikke personlig ansvar for ledelsen i selskapet der det foreligger en forsvarlig vurdering om at selskapet var solvent,
- Det må foreligge et realistisk håp om å redde selskapet og selskapet må jobbe lojalt og aktivt med redningsaksjonen
- Avgjørende for ansvar, var imidlertid at daglig leder aktivt hadde gitt villedende opplysninger om selskapets betalingsevne. I denne sammenheng fremhever Høyesterett «Det ligger i kjernen av lojalitetsplikten i kontraktsforhold å avstå fra å gi uriktige eller villedende opplysninger. Brytes plikten, og dette kan klandres den som forsettlig eller uaktsomt har avgitt utsagnet, vil veien til ansvar være kort.»
Vurdering av dommen
For daglig leder/enestyre:
Der selskapet er insolvent eller i en insolvenslignende tilstand, vil daglig leder/enestyre risikere personlig ansvar for ordrene dersom det gis forsikringer om selskapets betalingsevne som det ikke er dekning for.
- Vurder derfor inngåelse av nye kontrakter med kritisk blikk
- Gi aldri villedende informasjon om selskapets betalingsevne
- Dokumenter skriftlig og etterprøvbart løpende vurderinger av selskapets finansielle situasjon og tiltak som gjøres som del av redningsaksjonen
For Leverandør:
- Ved usikkerhet til en bestillers betalingsevne, bør det på vanlig måte gjøres undersøkelser fra leverandørens side. Særlig ved langvarige prosjekter med uoversiktlige leverandørgjelder, hvor varekjøp ytes på kreditt, kan det skje større endringer i kundens økonomiske situasjon fra bestilling til oppgjør skal mottas.
- Vår vurdering er at direkte spørsmål og avklaringer om bestillers betalingsevne til ledelsen, kan gi et selvstendig ansvarsgrunnlag for å få dekket eget tap ved eventuell konkurs hos bestilleren. Avklaring av betalingsevne bør søkes hos noen hos bestiller som kjenner selskapets finansielle situasjon. Avklaringen bør nedfelles skriftlig, enten gjennom e-post fra bestiller eller gjennom e-post til bestiller der evt. muntlige utsagn om dette gjengis og bes bekreftet.
Les hele dommen her:
https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2026/mai/hr-2026-1181-a.pdf



