Et utbyggingsselskap fikk etter klage delvis avslag på refusjon av kostnader til vei, vann og avløp. Selskapet svarte med å øke kostnadene fra kr 52,8 millioner til kr 70,1 millioner i sitt nye oppsett. Trondheim kommune godkjente økningen, men Høyesterett sa nei. Det var to av grunneierne i området som måtte dekke deler av utbyggingsselskapets kostnader, som tok saken til retten. Bjerkan Stav Advokatfirma AS ved advokat Guri Uvsløkk Vagnildhaug representerte de berørte grunneieren som fikk fullt medhold i Høyesterett.
Det var en av grunneierne i området som måtte dekke deler av utbyggingsselskapets kostnader, som tok saken til retten. Bjerkan Stav Advokatfirma AS ved advokat Guri Uvsløkk Vagnildhaug representerte den berørte grunneieren. Først fikk grunneieren medhold i sin klage til statsforvalteren over at Trondheim kommune hadde tillatt utbyggingsselskapet å ta med kostnader som ikke kunne belastes øvrige grunneiere i området. Da kommunen deretter tillot grunneieren å øke kostnadene – fremfor å redusere de – tok grunneieren saken til retten og fikk medhold i både tingrett og lagmannsrett.
Trondheim kommune mente imidlertid at lagmannsrettens dom brøt med to viktige prinsipper i forvaltningsretten, og kommunen anket derfor saken inn for Høyesterett. Kommunen anførte at lagmannsretten i dette tilfellet ikke kunne prøve det forutgående vedtaket truffet av statsforvalteren siden saken var anlagt mot kommunen og ikke statsforvalteren. Kommunen mente seg også bundet av statsforvalterens vedtak, selv om dette vedtaket skulle vise seg å inneholde feil som fører til ugyldighet. Høyesterett avviste synspunktet og konkluderer med at domstolene står fritt til å prøve det forutgående vedtaket.
Det andre prinsippet kommunen mente lagmannsretten hadde anvendt feil, gjaldt prinsippet om at et forvaltningsvedtak skal treffes på grunnlag av de opplysningene som foreligger på vedtakstidspunktet. På dette punktet kom Høyesterett til at refusjonsreglene i plan- og bygningsloven representerer et unntak fra hovedregelen. Kommunen skulle derfor ikke ha tillatt utbyggeren å øke kostandene fra 52,8 til 70,1 millioner kroner, fordi dette bryter med systemet i regelverket som skal sikre alle berørte parter forutsigbarhet.
Advokat Guri Uvsløkk Vagnildhaug er godt fornøyd med dommen og uttaler at: «Dommen avklarer viktige og generelle forvaltningsrettslige prinsipper om domstolenes adgang til å prøve gyldigheten av vedtak forvaltningen har truffet, og forvaltningens adgang til å bygge på nye opplysninger. Både utbyggere og grunneiere bør gjøre seg kjent med dommen».
Dette var advokat Vagnildhaugs første sak i Høyesterett, og allerede i februar skal hun til hovedstaden med en ny prinsipiell sak vedrørende kapitaliseringsrente ved avståelse av eiendom ved ekspropriasjon.
Les mer om saken her:
Høyesteretts kortversjon: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/avgjorelser-2024/hoyesterett—sivil/HR-2024-2308-A/
Dommen: https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2024/desember/hr-2024-2308-a.pdf
Adresseavisen: To grunneiere saksøkte Trondheim kommune. Nå har Høyesterett sagt sitt – adressa.no
